Historien bak spelet
Karolinernes dødsmarsj i 1719
Elden er et norsk, historisk spel basert på svenskenes felttog i Trøndelag i året 1718-1719, ledet av general Carl Gustaf Armfeldt. Den svenske hæren møtte stor motstand i Norge, og det hele resulterte i en tragisk hendelse kalt Karolinernes dødsmarsj, hvor nærmere 3000 svenske soldater frøs i hjel i grensefjellområdene like nord for Røros.
Her får du historien som inspirerte handlingen bak spelet Elden; hvorfor general Armfeldt marsjerte inn i Norge med sin svenske armé, hva som skjedde da troppene kom i nærheten av Røros, og ikke minst hvordan det kunne ha seg at så mange mann døde av frost og sult.
«Armfeldts tropper led av dårlig moral, noe som etterhvert skulle føre til at de begynte å plyndre trønderske husmannsplasser på groveste vis»
Invasjonen av Norge under Den store nordiske krigen
Karolinernes dødsmarsj kan sies å være starten på slutten av Den store nordiske krigen, hvor Sveriges makt og territorielle kontroll i Nord-Europa ble utfordret av en allianse mellom Russland, Danmark-Norge, Sachsen-Polen og Preussen, med Russland i spissen. Krigen varte i hele 20 år (1700-1720), og er både den lengste og dødeligste krigen som Norge har vært med på. Den ble avsluttet rundt da svenskekongen Karl XII døde i skyttergravene under beleiringen av Fredriksten festning i Halden.
Ville erobre landet
Ved å erobre Norge, spesielt Trøndelag, kunne Sverige svekke Danmark-Norge, som var en av hovedfiendene under Den store nordiske krigen. Kong Karl XII deltok selv i invasjonen som foregikk langs de Norges sørlige grenseoverganger ved Halden. Samtidig skulle et svensk felttog invadere Trondheim i nord, trolig som en avledningsmanøver for hovedframstøtet i sør.
Armfeldts felttog i Trøndelag
I tidsrommet 20.-30. august, 1718, marsjerte over 10.000 svenske soldater, eller karolinere, fra Duved i Jämtland mot Norge. I tillegg til mannskap hadde de med seg hester og krigsmaskineri, men på grunn av dårlige veier tok fremmarsjen lengre tid enn planlagt.
Varslet med varder
Svenskene støtte på norske soldater allerede ved Verdal, hvor de første trefningene mellom svenske og norske patruljer skjedde 10. september 1718. Påfølgende natt beordret den norske generalen Vincent Budde at vardene skulle tennes for å varsle at svenskene invaderte Norge. Systemet med varder var en gammel tradisjon fra vikingtiden, og denne gangen skulle vise seg å bli den siste gangen systemet ble brukt i Norge for å varsle krig. Varden ble tent, og ikke lenge etter lyste det fra Verdal til Trondheim og hele veien mot Møre.
Preget av sult, kronglete vei og død
Først den 13. og 14. november nådde general Armfeldts armé Hegra i Stjørdal, med en svensk styrke på cirka 1180 kavalerister og 4000 infanterister. Veien dit var kronglete. De hadde reist fra Duved, gjennom Verdal, snudd på Skatval, dratt tilbake til Verdal, og til slutt gikk de mot Hegra. Underveis hadde han satt igjen tropper for å ha kontroll på forsyningsruten de hadde klargjort bak seg. I tillegg hadde et betydelig antall soldater allerede omkommet av sult og sykdom.
Skandinavia var preget av en hungersnød i samme periode, og det var svært vanskelig å finne nok mat for alle soldatene underveis. Dette førte til at Armfeldts tropper led av dårlig moral, noe som etterhvert skulle føre til at de begynte å plyndre trønderske husmannsplasser på groveste vis.
Karolinernes inntog av Røros
Den dårlige tilstanden på de svenske soldatene veide trolig tungt, for general Armfeldt beordret retrett like før de inntok Trondheim. De svenske troppene krysset Nidelva ved Leira gods 28. november, slo leir ved Skjetne, og dagen etter begynte de på hjemturen, først mot Støren og deretter oppover Gauldalen.
Beskjeden om svenskekongens død kom med bud den 7. desember. Svenskenes invasjon i sør var dermed over, og Armfeldts invasjon i nord ble plutselig ekstra utsatt.
Truet med å brenne byen
En svensk general, De la Barre, tok med seg 400 ryttere for å erobre kobberverkene på Kvikne og Røros. Etter et vellykket støt på Kvikne stod Røros for tur, og bergstaden var plutselig truet fra to sider. Det gjorde til at de opptil 1000 soldatene som beskyttet Kobberverket, flyktet. Røros lå dermed åpen for De la Barre, som spaserte rett inn den 21. desember og fikk kobberet utlevert etter å ha truet med å brenne ned byen.
Dødsmarsjen mellom Norge og Sverige
De svenske soldatene var dårlig kledd for vinteren, og få hadde telt. Stadig flere døde av sult, kulde og utmattelse på veien tilbake til Sverige. Rundt årsskiftet var moralen blant troppene så lav at flere regimenter begynte å forlate leiren ved Haltdalen. Samtidig forlot De La Barre Røros, og mellom 8. og 11. januar gikk troppene den utfordrende, snøtunge veien fra Haltdalen til Tydal. Underveis ble de plyndret av norske “rødbaggar”, bønder med røde luer. På grunn av dette og det dårlige været døde opptil 200 soldater mellom Haltdalen og Floren.
Overrasket av snøstorm på snaufjellet
I Tydal slo de leir, før cirka 5000 mann begynte oppstigningen til Blåhammaren ved svenskegrensen (1200 moh.), den 12. januar. På snaufjellet blåste det opp til snøstorm, og soldatene måtte bruke geværkolbene som brensel fordi det ikke fantes trær. Soldatene ble overlatt til seg selv, og kun de sterkeste kom etter hvert frem til Handöl. Så sent som den 24. januar kom det fremdeles menn ned fra fjellet.
Opptil 3000 soldater omkom i fjellområdene mellom Tydal og Blåhammaren i 1719. I tillegg døde mange i tiden som fulgte av frostskadene og sykdommene de hadde pådratt seg. Vitner som gikk samme fjellpassasje etter snøstormen, kunne fortelle om hauger av døde menn i full utrustning, og lastede sleder med døde, fastspente hester.
Sentral del av spelet Elden
Slegghaugene på Røros danner en majestetisk scene for dramatikken som utspiller seg i kveldstimene under spelet Elden. Tragedien om karolinernes dødsmarsj sitter fortsatt i hos lokalbefolkningen, og Eldens årlige oppsetning er et viktig holdepunkt for historiens dystre tematikk.
Dødsmarsjen – hvor opptil 3000 soldater døde på grunn av veien over grensefjella mot Sverige – er en sentral del av spelet.
Kilder
Teksten er basert på- og inspirert av:
- «Det svenske felttoget i Trøndelag 1718-1719”, skrevet av Ola Teige og Frode Lindgjerdet i Store Norske Leksikon (SNL).
- “Armfeldt invaderer Røros”, skrevet av Lars Geithe i bergstaden.org.